Agrokonsult har i liten grad blomsterengfrø igjen,
men for informasjonens skyld lar vi likevel nedenstående tekst bli stående:
 

Norsk blomstereng

De fleste mennesker har gode minner eller assosiasjoner til blomstereng, f.eks. godt sommervær, plukking av markjordbær, gryende forelskelse m.m. 

”Norsk blomsterengfrø” består utelukkende av arter som er viltvoksende i Norge.  Det dreier seg altså ikke om sortsmateriale som er foredlet fram, men om ulike økotyper av artene.  Vi kan på en måte si at det er naturen sjøl som har foredlet fram disse typene, ved naturlig utvalg gjennom generasjoner.  Disse artene utgjør ikke noe fremmedelement i miljøet, men passer tvert imot bedre som kantsone mot utmark enn utenlandske arter.  De fleste mennesker kjenner artene, bevisst eller ubevisst, spesielt arter som blåklokke og prestekrage.

Frøet som omsettes er beregnet for bruk til markdekkende vegetasjon i grøntanlegg.  Aktuelle forbrukere er bl.a. vegvesen, parkvesen, anleggsgartnere og private hageeiere.  Om en vurderer å anlegge blomstereng, bør en tenke på om stedet er et naturlig voksested for blomstereng, at jorda bør være ugrasfri, at blomsterengartene har begrenset evne til å binde jorda i bratte skråninger, at etablering tar lang tid, og at den krever et visst vedlikehold.

En veiledningsbrosjyre om anlegg og vedlikehold av blomstereng er utarbeidet, og blir medsendt frøet på forespørsel.  For øvrig henvises til videre omtale her.

Frøformering og omsetning

Utgangspunktet for oppformeringen av blomsterengfrø er frø som er innsamlet fra viltvoksende populasjoner.  Artene frøformeres hos frøavlere i Østfold, Telemark og Aust-Agder, og omsettes gjennom Agrokonsult AS.

Agrokonsult AS omsetter frøet primært gjennom andre såvarefirma og hagesentre, men også direkte til forbruker.

Frøet som omsettes er bare av flerårige arter, som ikke blomstrer i såingsåret, men som til gjengjeld kommer igjen år etter år.

For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at gjeldende forskrift om såvare ikke stiller minimumskrav til reinhet eller spireevne for denne type frø, men at verdiene skal oppgis ved omsetning.  Prisene som er oppført i prislista er omregnet til 100 % rein vare.  Ved bestilling justeres mengden opp i samsvar med reinheten for frøpartiet.

Artsutvalg og botaniske data

Klikk her for artsutvalg og botaniske data.

 NB! Vi gjør oppmerksom på at vi ikke lenger har frø av alle disse artene på lager.

Grasarter med tilknytning til blomstereng

Litt om blomsterengas økologi

Ei blomstereng består av en rekke ulike arter av blomstrende urter.  Artene har ulik plantehøgde, de blomstrer gjerne til ulik tid, og med ulik blomsterfarge.  De ulike artene stiller ulike krav til voksestedet hva angår temperatur, fuktighetsforhold, jordas kalktilstand, jordas næringstilstand, lystilgang, konkurranseforhold til andre arter m.m.  Enkelte arter er såkalte pionérarter, og kan fullstendig dominere artssammensetningen under blomsterengas etableringsfase, men går tilbake i antall etter hvert.  Andre arter kan dominere i våte år, atter andre i tørre år, noen har behov for uhindret lystilgang, mens andre kan tolerere noe skygge.  Enkelte foretrekker å være ”våt på beina”, mens andre liker seg best på tørre bakker. 

Alt i alt har artene egenskaper som utfyller hverandre godt, og vegetasjonen på det enkelte sted vil tilpasse seg vekstvilkårene der.  Dette innebærer at vegetasjonen på ett og samme sted vil forandre seg fra år til år, avhengig av hvilke arter som er sådd, hvor gammel blomsterenga er, hva slags stell enga får, værforholdene det enkelte år, grunnforholdene på stedet m.m.  Ei blomstereng av en viss størrelse har dessuten variasjon i vekstvilkårene fra et sted til et annet.  Dermed vil én eller noen få arter dominere ett sted, mens andre vil dominere et annet sted i samme blomstereng.  Ei blomstereng er således levende og dynamisk i mer enn én forstand.

Med så variert vegetasjon vil blomsterenga også være et attraktivt levested for en rekke dyrearter.  Insekter av ulike typer vil finne seg til rette der, både som larver og som voksne. 

Edderkopper vil kunne livnære seg på insektlivet.  Insektene vil også være mat for ulike fuglearter.  Plantenes rotsone vil være bra levested for meitemark og andre jordlevende organismer.  Ei blomstereng vil således ha en stor artsrikdom, ikke bare hva angår planter, men også m.h.t. dyreliv.

Anlegg av blomstereng

Klargjøring av jorda

Blomsterengfrø bør fortrinnsvis såes på relativt tørr og mager jord.  Blomsterengartene trives godt også på mer næringsrik jord, men der blir konkurransen fra grasarter og ugrasplanter større.  Arealet som skal såes må være fri for arter som vil konkurrere sterkt med blomsterengartene.  Det gjelder først og fremst kraftige rotugras som tistel, høymole, åkerdylle og kveke.

Frø kan såes på åpen jord, men kan også såes i etablert grasmark.  Ved såing på åpen jord bør en sørge for å ha løsnet jorda i noen centimeters dybde, og ha planert overflata best mulig.  Ved såing i eksisterende grasmark bør en fjerne mest mulig av overjordisk plantedekke, og løsne jorda i overflata med ei jernrive e.l.  Det kan også være aktuelt å fjerne grastorva flekkvis.  På den måten vil en unngå direkte konkurranse mellom graset og blomsterengartene.

Gjødsling

Normalt er det ikke nødvendig å gjødsle areal som skal såes til med blomsterengfrø.  I de fleste tilfelle er jorda mer enn nok næringsrik for at blomsterengarter skal trives der.  Bare dersom det skal såes på undergrunnsjord kan det være behov for en forsiktig bruk av gjødsel, som moldes godt ned i jorda.

Såing

Våren er et gunstig tidspunkt for såing.  Blomsterengfrø kan imidlertid såes utover hele sommeren fram til midten av august.  I naturen sår artene seg sjøl når frøet er ferdig modnet på ettersommeren.

Anbefalt såmengde er 1 kg frø pr. dekar, eller 1 gram pr. kvadratmeter.  Denne såmengden inneholder mer enn tilstrekkelig med frø til å etablere ei blomstereng.  Vi må imidlertid ”ta høyde for” at bare en liten del av frøet klarer å få fram planter.  Noen frø vil bli moldet ned for djupt og dermed ikke klare å få spiren helt opp til overflata, noen frø vil bli liggende nakent oppå jorda og tørke ut, noen vil bli spist av fugler, andre vil bli angrepet av sopp o.s.v.

Før såing bør en dele frøet i to porsjoner, for såing på kryss og på tvers.  Det kan dessuten være lurt å dele arealet og frømengden også i mindre porsjoner, for å være mer sikker på at frøet en har skaffet rekker til hele arealet.  Ved å så samme arealet flere ganger, vil en dessuten få en jevnere fordeling av frøet på arealet.  For lettere å klare å handtere en så liten frømengde, kan det være praktisk å blande frøet med tørr sand, sagflis e.l. for å få en litt større mengde å spre.

Etter såing er det viktig å sørge for god kontakt mellom frø og jord.  Det er nødvendig å molde frøet forsiktig ned i den øverste centimeteren av jorda, etterfulgt av tråkking eller tromling av arealet.

Blomstring

Ved såing av flerårige arter, vil det bli svært sparsomt med blomstring i såingsåret.  Det første året vil det vanligvis bare bli etablering av bladrosetter.  Først året etter vil de første artene begynne å blomstre.  Mangfoldet av arter vil normalt ikke være stort det første året, men være dominert av pionérarter som f. eks. gul gåseblom.  Året etter vil slike arter være mindre dominerende, og andre arter får mer plass.  Først etter flere år vil blomsterenga vise sin potensielle artsrikdom.
 

Vedlikehold av blomsterenga

Vedlikeholdet av ei blomstereng er normalt begrenset til én slått pr. år.  Slåtten kan gjerne utføres med ljå eller slåmaskin, men en høgt stilt plenklipper kan også brukes.  Tidspunktet for slåtten vil være bestemmende for konkurranseforholdet mellom de ulike artene i blomsterenga.  Sjøl om det kan virke brutalt å slå under blomstring, kan det enkelte steder være riktig å slå allerede i midten av juli.  Andre steder kan det være mer riktig å vente to til fire uker.  Slåtten kan gjerne ligge og tørke på bakken ei uke, før den fjernes fra arealet.

Det er viktig å huske at ei blomstereng ikke tåler kjemiske ugrasmidler.  Dersom det kommer opp problemugras som en ikke klarer å luke vekk, og dermed bestemmer seg for å bekjempe kjemisk, må en sørge for å avgrense sprøytinga til bare de mest problematiske flekkene.

Gjødsling vil vanligvis være helt unødvendig, og kan i verste fall forårsake at rikdommen i blomsterenga forsvinner.  Gjødsling vil lett kunne favorisere konkurransesterke arter som tar plassen til blomsterengartene.