Agrokonsult har i liten grad blomsterengfrø igjen,
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Høgde, |
Naturlig |
Varighet |
Antall frø |
|
Norsk
navn |
cm |
voksested |
1) |
pr. gram |
|
Engkvein |
20 -
50 |
Eng og beiter |
F |
5000 |
|
Fjellrapp |
10 - 20 |
Tørre
bakker |
F |
- |
|
Gulaks |
10 - 50 |
Eng og beiter |
F |
1800 |
|
Hjertegras |
30 - 50 |
Slåtteenger |
F |
- |
|
Smyle |
20 -
70 |
Vegkant,
utmark |
F |
- |
|
|
|
1) E=Ettårig, T=Toårig, F=Flerårig |
||
Ei blomstereng består av en rekke ulike arter av blomstrende urter. Artene har ulik plantehøgde, de blomstrer gjerne til ulik tid, og med ulik blomsterfarge. De ulike artene stiller ulike krav til voksestedet hva angår temperatur, fuktighetsforhold, jordas kalktilstand, jordas næringstilstand, lystilgang, konkurranseforhold til andre arter m.m. Enkelte arter er såkalte pionérarter, og kan fullstendig dominere artssammensetningen under blomsterengas etableringsfase, men går tilbake i antall etter hvert. Andre arter kan dominere i våte år, atter andre i tørre år, noen har behov for uhindret lystilgang, mens andre kan tolerere noe skygge. Enkelte foretrekker å være ”våt på beina”, mens andre liker seg best på tørre bakker.
Alt i alt har artene egenskaper som utfyller hverandre godt, og vegetasjonen på det enkelte sted vil tilpasse seg vekstvilkårene der. Dette innebærer at vegetasjonen på ett og samme sted vil forandre seg fra år til år, avhengig av hvilke arter som er sådd, hvor gammel blomsterenga er, hva slags stell enga får, værforholdene det enkelte år, grunnforholdene på stedet m.m. Ei blomstereng av en viss størrelse har dessuten variasjon i vekstvilkårene fra et sted til et annet. Dermed vil én eller noen få arter dominere ett sted, mens andre vil dominere et annet sted i samme blomstereng. Ei blomstereng er således levende og dynamisk i mer enn én forstand.
Med så variert vegetasjon vil blomsterenga også være et attraktivt levested for en rekke dyrearter. Insekter av ulike typer vil finne seg til rette der, både som larver og som voksne.
Edderkopper vil kunne livnære seg på insektlivet. Insektene vil også være mat for ulike fuglearter. Plantenes rotsone vil være bra levested for meitemark og andre jordlevende organismer. Ei blomstereng vil således ha en stor artsrikdom, ikke bare hva angår planter, men også m.h.t. dyreliv.
Blomsterengfrø
bør fortrinnsvis såes på relativt tørr og mager jord. Blomsterengartene trives godt også på mer
næringsrik jord, men der blir konkurransen fra grasarter og ugrasplanter
større. Arealet som skal såes må være
fri for arter som vil konkurrere sterkt med blomsterengartene. Det gjelder først og fremst kraftige
rotugras som tistel, høymole, åkerdylle og kveke.
Frø kan såes på åpen jord, men kan også såes i etablert grasmark. Ved såing på åpen jord bør en sørge for å ha løsnet jorda i noen centimeters dybde, og ha planert overflata best mulig. Ved såing i eksisterende grasmark bør en fjerne mest mulig av overjordisk plantedekke, og løsne jorda i overflata med ei jernrive e.l. Det kan også være aktuelt å fjerne grastorva flekkvis. På den måten vil en unngå direkte konkurranse mellom graset og blomsterengartene.
Normalt er det ikke nødvendig å gjødsle areal som skal såes til med blomsterengfrø. I de fleste tilfelle er jorda mer enn nok næringsrik for at blomsterengarter skal trives der. Bare dersom det skal såes på undergrunnsjord kan det være behov for en forsiktig bruk av gjødsel, som moldes godt ned i jorda.
Våren er et gunstig tidspunkt for såing. Blomsterengfrø kan imidlertid såes utover hele sommeren fram til midten av august. I naturen sår artene seg sjøl når frøet er ferdig modnet på ettersommeren.
Anbefalt
såmengde er
Før såing bør en dele frøet i to porsjoner, for såing på kryss og på tvers. Det kan dessuten være lurt å dele arealet og frømengden også i mindre porsjoner, for å være mer sikker på at frøet en har skaffet rekker til hele arealet. Ved å så samme arealet flere ganger, vil en dessuten få en jevnere fordeling av frøet på arealet. For lettere å klare å handtere en så liten frømengde, kan det være praktisk å blande frøet med tørr sand, sagflis e.l. for å få en litt større mengde å spre.
Etter såing er det viktig å sørge for god kontakt mellom frø og jord. Det er nødvendig å molde frøet forsiktig ned i den øverste centimeteren av jorda, etterfulgt av tråkking eller tromling av arealet.
Ved såing
av flerårige arter, vil det bli svært sparsomt med blomstring i
såingsåret. Det første året vil det
vanligvis bare bli etablering av bladrosetter. Først året etter vil de første artene begynne
å blomstre. Mangfoldet av arter vil
normalt ikke være stort det første året, men være dominert av pionérarter som
f. eks. gul gåseblom. Året etter vil
slike arter være mindre dominerende, og andre arter får mer plass. Først etter flere år vil blomsterenga vise
sin potensielle artsrikdom.
Vedlikeholdet av ei blomstereng er normalt begrenset til én slått pr. år. Slåtten kan gjerne utføres med ljå eller slåmaskin, men en høgt stilt plenklipper kan også brukes. Tidspunktet for slåtten vil være bestemmende for konkurranseforholdet mellom de ulike artene i blomsterenga. Sjøl om det kan virke brutalt å slå under blomstring, kan det enkelte steder være riktig å slå allerede i midten av juli. Andre steder kan det være mer riktig å vente to til fire uker. Slåtten kan gjerne ligge og tørke på bakken ei uke, før den fjernes fra arealet.
Det er viktig å huske at ei blomstereng ikke tåler kjemiske ugrasmidler. Dersom det kommer opp problemugras som en ikke klarer å luke vekk, og dermed bestemmer seg for å bekjempe kjemisk, må en sørge for å avgrense sprøytinga til bare de mest problematiske flekkene.
Gjødsling vil vanligvis være helt unødvendig, og kan i verste fall forårsake at rikdommen i blomsterenga forsvinner. Gjødsling vil lett kunne favorisere konkurransesterke arter som tar plassen til blomsterengartene.